Anders Folkestad tok ordet første dag under debatten rundt innledningsresolusjonen ”Solidarity in crisis”.
Folkestads innlegg:
Kjære venner og fagforeningskollegaer
Fagbevegelsen har vært og skal være en viktig forkjemper for demokrati og frihet. Vi kjemper mot regjeringer som undertrykker innbyggernes individuelle friheter, som tilfelle er i Midt-Østen og Nord-Afrika akkurat nå.
Men samfunn kan også trues av i motsatt retning - fra overdreven individualisme basert på konkurranse, slik tilfellet er på finansmarkedene. For mye konkurranse kan føre til utålelige ulikheter og ustabilitet. Samfunnene er blitt ofre for en annen form for totalitær tankegang – den blinde kapitalistiske troen på at forfølgelse av egeninteresse vil være til fellesskapets beste.
Vi kan akseptere markedsøkonomi, men vi vil ikke ha markedssamfunn.
I den globale økonomien er det for mange aktører og for uklare ansvarsforhold mellom regjeringer, finansinstitusjoner og finansaktører. Vi må sende ut et sterkt budskap om behovet for mer coherence i den globale økonomien, med mål om finansskatt og sterkere reguleringer.
Problemet for mange land og kollegaer i Europa er også et resultat av en overdreven praktisering av en fri-flyt-ideologi ( free-movement-ideology) innenfor en markedsbasert politikk, som angriper arbeidstakernes rettigheter som lønn og pensjon, og våre kollektivavtaler. Vi må hele tiden analysere konsekvensene av fri flyt og være oppmerksomme på risikoene, også i landene utenfor EU. Vi oppfatter at resolusjonen tar dette på alvor.
For å forebygge nye finanskriser trenger vi:
- politisk styring
- statlege reguleringar
- eit offensivt samspel mellom offentleg og privat sektor
- utdanning, helse og andre velferdstjenester må styrkast, ikkje svekkast
Wanja slo i innledningen sin fast at konkurranse ikke må være førende prinsipp, men at vi må ha større fokus på utdanning og kompetanse. EUs 2020-strategi baserer seg på at EU i fremtiden skal konkurrere ved å være best på kunnskap og innovasjon. Den vil forandre sysselsettingsmønsteret i Europa, og vi må henge med i utviklingen.
Utdanning for alle er solidaritet i praksis. Derfor må utdanningspolitikk i større grad prege ETUCs politikk og praktisk arbeid. Utdanning på alle nivå er også ein viktig del av kampen for likestilling og mot diskriminering.
Unge mennesker i Europa står i en ekstremt vanskelig situasjon. På den ene siden står skremmende mange uten arbeid – de får ikke innpass på arbeidsmarkedet. I følge ILO stiger arbeidsledigheten blant unge dobbelt så raskt som blant voksne. I tillegg blir de rammet av at utdanningssystemene blir svekket gjennom kutt i offentlige budsjett. Og på toppen av det hele rammes de av kuttene i trygdeytelser og velferdsordninger.
Fagrørsla kan ikkje akseptere at den viktigaste investeringa – investering i ungdom og utdanning må vike for vanvittige investeringar i ein reindyrka marknadsøkonomi.
Eg vil oppmode kongressen til å forsterke utdanning og kunnskap som del av strategien for å mobilisere for et sosialt Europa.